fredag 14. august 2015

Lat meg få visa dåke...

...ei fantastisk perle - Kvanto i Omvikdalen!

I går kveld vart eg lokka med på fjelltur igjen. Denne gongen skulle vi bestiga Kvanto i Omvikdalen.Eg vart plukka opp på Best stasjonen i Dimmelsvik litt over kl. 1900, og i mitt stille sinn tenkte eg at dette kanskje var litt for seint å ta ut på tur. Men Jorunn hadde nok ein plan med det, og vi hadde og fått beskjed om å ta med hovudlykt for sikkerheitsskuld.

Turen starta opp skogsvegen i frå Revuro Samdrift. Her juksa vi og køyrte opp :-)

Vakker utsikt allereie ved enden av skogsvegen.
 
For dei som er kjente så går ein til Kvanto motsatt veg av Kviteggjo - eller Kviteggi, som det står her.
 
Sjå kor fint det er her oppe - og enda var vi nesten ikke komen i gang med turen.
 
Jorunn, Marianne og...

....Katarina var turfylgjet mitt i går kveld :-)
 
I byrjinga gjekk vi bortover og litt slakt oppover, men så gjekk det meir og meir oppover. Det er fin sti og godt merka med raude T-ar. Utsikta vart...
 

 
betre og betre...

...dess høgare vi kom.
 
Etter ei stund kunne vi skimta ein varde oppå ein topp, men dei som hadde vore her før visste så altfor godt at dette var...
 
...ein "tullevarde" og slett ikkje toppen på Kvanto.

Men framleis ikkje noko å seia på utsikta :-)
 
 
Men vi skulle som sagt vidare.
 
Eg veit ikkje kor lenge og ofta Jorunn påstod at no var det ikkje langt igjen, men etter ei stund skjøna eg at "ikkje langt" er eit relativt begrep. Den eine småtoppen etter den andre passerte vi, men ingen ny varde var i sikte. Eg byrja eigentleg blir litt lei og lurte på kvifor vi måtte gå så langt?? Vi såg jo allereie til verdas ende - kva meir kunne det vera å sjå?? Men omsider...

...kunne Katarina vinka til oss i frå varden på Kvanto :-)
 
Og sanneleg, det seier eg Dykk - det var jammen vel verdt å gå heile denne vegen - det var rett og slett vakkert rundt oss!
 
 Sjå kor fint og idyllisk - speilblankt vatn som har-eit-navn-eg-ikkje-huskar.



Veldig nøgd med å ha komen opp og kan ta ein velfortjent kvil :-)

Jorunn og Marianne nesten framme ved turen's mål.

Folgefonna i det fjerne.

Matrefjorden i bakgrunnen.

Og Ulvanåso rett bakom her.
 
Mitt kjekke turfylgje :-)

Så var det berre til å setja seg ned, eta litt niste, skriva seg i boka og nyta solndegangen.
 
Og her var grunnen til at Jorunn ikkje ville ta ut før kl. 1900 - ho hadde planlagt at vi skulle få med oss solnedgangen medan vi var på toppen :-)




Katarina nyt dei siste soldråpane denne kvelden.

Marianne, Jorunn og Katarina - alle stornøgde med kveldens fjelltur :-)
 
Fjollebilete på oppen av Kvanto - 900 eit eller anna meter over havet!
 
Og så, det finaste av alt denne kvelden:
 
Solnedgangen!

Tåler eit til :-)
 
Angrar litt på at eg berre skrudde kameraet på "automatisk" og ikkje tok meg tid til å stilla inn manuelt, trur eg hadde fått litt betre bilete og fargar då. Nydeleg var det no uansett :-)
 
Og etter å kikka vel og lenge og fortografert i hytt og dynever, var vi nøgde og byrja på tilbakevegen. No var det sjølvsagt byrja å bli mørkt, men vi kom oss ned att til bilen utan å måtta ta fram hovudlyktene våres. Katarina meinte mine kvite legger viste veg godt nok....
 
Ja, kven skulle tru at vi skulle få ein slik vakker og varm sommarkveld 13.august 2015? Dette går absolutt inn som ein av dei flottaste fjellturane eg har vore på - her skal eg heilt sikkert tilbake til!
 
Så, Kvanto folkens - ta dåke ein tur til Kvanto! 

1 kommentar:

Du må gjerne skriva ein kommentar her, om du vil :-)